Pensjonstrygden for sjømenn

Gjennom 70 år

Før andre verdenskrig var sjømenn delvis dekket av forskjellige pensjonsordninger. I Statens Sjømannsfond, som ble opprettet i 1909, ble renteavkastningen brukt for å gi alderspensjon til norske sjømenn bosatt her i landet. Ulykkestrygden for sjømenn sikret sjømennene invaliderente, og deres etterlatte enke- og barnerente ved yrkesskade. Av de sosiale trygdene var det alderstrygden fra 1936 som var av størst betydning, fordi den sikret norske statsborgere en pensjon fra de fylte 70 år. Under andre verdenskrig ble spørsmålet om en egen offentlig, pliktig pensjonsordning for sjømenn tatt opp med den norske regjeringen i London av sjømannsorganisasjonene og rederiorganisasjonene. Det ble satt ned et utvalg for å utrede saken med representanter for de berørte parter.

1948

Pensjonstrygden for sjømenn ble vedtatt av Stortinget 3. desember 1948. Pensjonsalderen ble 60 år, ytelsen skulle være livsvarig, og det kunnes utbetales enkepensjon, barnepensjon og uførestønad. Ordningen fikk et grunnfond på 186 millioner kroner fra Nortraship-oppgjøret etter andre verdenskrig, og avkastningen herfra kunne brukes til å dekke utgifter.

1949

Innbetaling av premie og utbetaling av pensjoner startet 1. juli 1949. I andre halvår av 1949 var det ca. 35 000 betalende medlemmer i ordningen.

1949

Knut H. Johansen ble ordningens første direktør. Pensjonstrygden for sjømenn holdt i de første årene til i lokaler i Nedre Vollgate 4 og deretter i Kirkegata 14–18.

1955

Bestemmelsen om at statens årlige tilskudd skulle være på minimum 10 prosent av de samlede utgiftene, ble opphevet. Dette ble særlig begrunnet med at ordningen de første årene gikk med overskudd.

1960

Historisk topp for ordningen med 57 000 medlemmer.

1963

Bestemmelsen om at staten skulle dekke et eventuelt årlig underskudd, ble erstattet med en ny bestemmelse om statsgaranti for å sikre pensjonsutbetalingene.

1967

Folketrygden ble innført 1. januar 1967.

1968

Som en tilpasning til folketrygdens bestemmelser ble Pensjonstrygden for sjømenn en førtidspensjonsordning fra 60 til 70 år.

1969

Pensjonstrygden for sjømenn flyttet fra lokalene i Kirkegata og inn i den nye Bergene-gården i Københavngata på Grünerløkka. Dette ble tilholdssted i omkring 40 år.

1972

Folketrygdens pensjonsalder ble endret til 67 år. Sjømannspensjon ble deretter utbetalt fra 60 til 67 år.

1986

Oljeprisfall fikk konsekvenser for skipsfarts- og offshorenæringen. Antall medlemmer falt med over 30 prosent mellom 1985 og 1988.

1987

Opprettelsen av Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Bakgrunnen for opprettelsen var utviklingen gjennom 1970-årene og 80-årene med utflagging av norske skip i utenriksfart.

1990

Pensjonstrygdens reguleringsfond nådde en foreløpig markedsverditopp på ca. en milliard kroner. Dette tilsvarte på den tiden tre år med pensjonsutbetalinger. Hovedsakelig på grunn av rask endring i forholdet mellom sjømenn og pensjonister begynte man fra 1990-tallet å bruke av fondet med ca. 100 millioner kroner i året for å dekke driftsunderskuddet.

1994

Som følge av EØS-avtalen skulle statsborgere fra land innen EU-/EØS-området som var arbeidstakere om bord på norskregistrerte skip, som hovedregel være medlemmer i ordningen på lik linje med norske arbeidstakere.

1999

Et offentlig utvalg leverte en innstilling med vurdering av ordningen og mulige alternativer til denne. Det var særlig lagt vekt på tiltak for å bedre ordningens økonomi. Det ble imidlertid ikke gjennomført store endringer som følge av denne innstillingen.

2001

Etterlattepensjon ble i prinsippet opphevet, med unntak for etterlatte etter sjømannspensjonister med krigsfartstillegg som del av sjømannspensjonen.

2002

Reguleringsfondet var tomt. Statens garantiansvar ble utløst.

2009

Geir Bø ble tilsatt som ordningens fjerde direktør.

2010

Etter 40 år i Bergene-gården i Københavngata flyttet Pensjonstrygden for sjømenn til kontorlokaler i Nedre Vollgate 11.

2011

Moderniseringsprosjektet «PTS 2013» ble satt i gang. Det dreide seg om effektivisering, digitalisering og selvbetjeningsløsninger.

2014

Pensjonstrygden for sjømenn innførte nettbaserte selvbetjeningsløsninger for kunder og medlemmer og overtok ansvaret for utbetalinger av sjømannspensjon fra NAV.

2014

Ordningen gikk i overskudd igjen, hovedsakelig som følge av flere medlemmer og færre pensjonister. I august var det ca. 34 000 medlemmer. Andelen medlemmer fra offshoresegmentet nådde en foreløpig topp på 57 prosent dette året.

2014

I andre halvår skjedde et oljeprisfall som fikk store konsekvenser for offshorenæringen. Antall medlemmer falt med omtrent 20 prosent de neste tre årene.

2014

Et offentlig utvalg leverte forslag til ny lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs.

DFØ/Sturlason

2016

PTS mottok Bedre stat-prisen for sin storstilte modernisering og effektivisering av virksomheten gjennom prosjektet «PTS 2013».

2017

Antall medlemmer nådde ca. 26 000, en foreløpig bunn etter oljeprisfallet i 2014.

2019

Forslag til ny lov om sjømannspensjon, basert på utredningen fra 2014, planlegges fremlagt for Stortinget før sommeren.